Aktuelt

Vi leier ut deler av våre kontorlokaler

Egen inngang, eget kjøkken og wc + tilgang til møterom og verksteder i et kreativt miljø sentralt i Kvadraturen i Oslo.

Se flere bilder av lokalene her.
For mer informasjon: firmapost@fabelark.no

Foto: Fredrik Naumann/Felix Features

Byggestart for Nye Rikshospitalet, Gaustad

Byggestart på Nye Rikshospitalet ble onsdag, 12.06.24, høytidelig markert med de første spadetakene, anført av helseminister Jan Christian Vestre og ordfører Anne Lindboe.

– Dette er en stor dag. Nå går vi fra prosjektering til gjennomføring. Takket være iherdig innsats fra utrolig mange flinke mennesker, så vil vi nå etter hvert se de nye, flotte byggene reise seg, sa helseminister Jan Christian Vestre.

– Når sykehuset står ferdig så er det 200 000 heldige mennesker som bor i Oslo som får det som sitt lokalsykehus, sa ordfører Anne Lindboe.

På byggestarten deltok en rekke representanter for Oslo Universitetssykehus og byggeprosjektet for Nye Rikshospitalet. Det nye Rikshospitalet er planlagt satt i drift i 2031 med en stor, ny og fremtidsrettet bygningsmasse. Regionale og nasjonale funksjoner er samlet, samtidig som det skal gi lokalsykehustilbud til om lag 200 000 innbyggere.

Stor milepel. Vi har sammen med LINK arkitektur, Multiconsult Norge, og Bølgeblikk Arkitekter jobbet med forprosjektet for Nye Rikshospitalet siden høsten 2020 gjennom «Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet».

– Dette blir nye og moderne sykehusbygg, og totalt vil Rikshospitalet få 150 000 m2 nybygg etter utbygging. Planlegging er utført i flere etapper og hele området vil gjennomgå en betydelig transformasjon. Våre arkitekter og rådgivere har jobbet sammen for å finne fram til et godt prosjekt, sa Dag Bøhler, prosjektdirektør Oslo universitetssykehus på markeringen.

Foto/illustrasjoner: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet

Prekvalifisert på Adamstuen!

Fabel er sammen med A-lab, Arcgency, Natural State, UiO/Include og Multiconsult et av de tre teamene som er blitt utvalgt til parallelloppdraget på Adamstuen.

Formålet med oppdraget er å få et godt underlag for ny regulering av området. Før oppstart av den formelle reguleringsprosessen skal det gjennomføres en omfattende brukermedvirkning for å få innspill fra nabolaget og andre interessenter.

Oslobygg eier 70% av eiendommen, Linstow de resterende 30%. Oslobygg har mange formålsbygg de ønsker å få plassert på området, som videregående skole, barneskole, idrettshall og sykehjem. Det er høye ambisjoner for gjenbruk og ombruk av eksisterende bygningsmasse, og for utvikling av området som møteplass i bydelen.

Les mer på Arkitektur her.

Det blir en spennende start på 2024!

Foto: Statsbygg

Kontrakt signert for gjennomføringen av Nye Rikshospitalet

Helse Sør-Øst RHF har innløst opsjon for detaljprosjektering og oppfølging i byggefase i avtalen med Multiconsult Norge AS og samarbeidspartnere for Nye Rikshospitalet i Oslo. Nye Rikshospitalet skal samle regionale og nasjonale funksjoner og samtidig gi lokalsykehustilbud for om lag 200 000 pasienter. 

Fabel Arkitekter har sammen med Multiconsult Norge AS, LINK arkitektur og Bølgeblikk Arkitekter jobbet med forprosjektet for Nye Rikshospitalet siden høsten 2020 gjennom Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet.  

Dette er et av de mest spennende byggeprosjektene i Norge, og vi vil bidra med vår fagkompetanse for å utvikle et godt sykehus for samfunnet og brukerne.  

Bestillingen kommer etter at styret i Helse Sør-Øst RHF 16. desember 2022 vedtok oppstart av gjennomføringsfasen for Nye Rikshospitalet og Nye Aker under forutsetning av at reguleringsplanen blir godkjent. 

Spesialfunksjoner. Ved Nye Rikshospitalet samles regionale og nasjonale spesialfunksjoner. Samtidig er sykehuset planlagt for å kunne gi et lokalsykehustilbud for rundt 200 000 innbyggere, og til alle barn og unge i Oslo under 18 år med somatisk sykdom. Sykehuset er planlagt med et stort, moderne akuttmottak som også skal romme et regionalt traumemottak. I tillegg skal sykehuset ha et samlet barne- og ungdomssenter, inkludert eget akuttmottak for barn og unge. Første etappe av prosjektet som nå er vedtatt, omfatter mer enn 150.000 m2 bygningsmasse med tilhørende atkomstveier og uteplasser med en totalverdi på mer enn 18 milliarder kroner. 

Forprosjektet skal nå videreutvikles, slik at Oslo universitetssykehus HF etter planen i 2031 kan flytte inn i et samlet sykehusanlegg som legger til rette for god og fremtidsrettet pasientbehandling og en god arbeidsplass for de ansatte. Det er lagt vekt på oppfyllelse av Helse Sør-Østs miljømål og tilretteleggelse for fremtidig utvikling av anlegget med fleksibilitet og utvidelsesmuligheter i et langsiktig perspektiv. 

Arkitekt: Fabel Arkitekter, LINK arkitektur og Bølgeblikk Arkitekter
Illustrasjoner: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet

På tegnebordet

Vi har flere spennende pågående prosjekter på tegnebordet. Flere av prosjektene har fokus på rehablitering av eksisterende bebyggelse og hvordan nybygg kan tilpasse seg den eldre bebyggelsen best mulig. Prosjektene er både offentlig og privat, er ulik størrelse og har varierende program.

Forprosjektet for Nye Rikshospitalet er ferdigstilt

Prosjektorganisasjonen i Helse Sør-Øst RHF har nå overlevert forprosjektrapport for Nye Rikshospitalet. Rapporten vil være grunnlag for en eventuell beslutning om byggestart i desember. Vi har sammen med Multiconsult, LINK arkitektur og Bølgeblikk Arkitekter jobbet med forprosjektet siden høsten 2020.

– Vi er stolte av å ha fått lov å være med å bidra i utviklingen av prosjektet på Nye Rikshospitalet. Arbeidet med forprosjektet har gitt oss som arkitekter og rådgivere en rekke utfordringer som vi gjennom god samhandling med Prosjektorganisasjonen i Helse Sør-Øst og Oslo Universitetssykehus har funnet løsninger for innenfor prosjektets rammer, sier Geir Juterud, Oppdragsansvarlig for PG Nye Rikshospitalet.

Ved Nye Rikshospitalet samles regionale og nasjonale spesialfunksjoner. Samtidig kan sykehuset gi et lokalsykehustilbud for rundt 200 000 innbyggere, og til alle barn og unge under 18 år med somatisk sykdom i Oslo.

Sykehuset er planlagt med et stort, moderne akuttmottak som også skal romme et regionalt traumemottak. I tillegg skal sykehuset ha et samlet barne- og ungdomssenter, inkludert eget akuttmottak for barn og unge. Reguleringsplanen åpner for å bygge 221 400 m2 BRA nybygg.

I arbeidet med forprosjektet har det vært en forutsetning å binde sammen nye og gamle bygg til ett samlet og komplett sykehusanlegg. Videre har det vært viktig å tilrettelegge for fremtidige utvidelsesmuligheter for sykehuset og å se hele planområdet som et helhetlig anlegg.

Forprosjektrapporten som nå er overlevert skal gi en god nok beskrivelse av byggeprosjektene slik at den kan danne grunnlag for beslutning om gjennomføring av investering.

Les mer på Helse Sør-Øst sine nettsider her.

Arkitekt: Fabel Arkitekter, LINK arkitektur og Bølgeblikk Arkitekter
Illustrasjoner: Prosjekteringsgruppen Nye Rikshospitalet

Omvisning: Veterinærbygningen på NMBU, Campus Ås

Veterinærhøyskolen og Veterinærinstituttets flytting fra Adamstuen til Ås er et av Statsbyggs største prosjekter noen sinne. Arkitektene fikk dermed en todelt utfordring: Å tegne en bygning med en usedvanlig krevende infrastruktur – og samtidig tilpasse huset til NMBUs historiske campusområde.

Arven fra Adamstuen. Da Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolens flyttet inn i sine bygninger på Adamstuen for snart hundre år siden, lå anlegget i utkanten av Oslo. I dag er området for lengst blitt svært med høy befolkningstetthet. Kombinert med en gammel og upraktisk bygningsmasse, var ikke lenger Adamstuen noe naturlig habitat for produksjonsdyr som kuer, sauer og griser. I 2008 fattet derfor Stortinget vedtak om flytting av Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet til Campus Ås.

Fabel Arkitekter (den gang ØKAW Arkitekter) ble gjennom rammeavtale med Universitetet for miljø- og biovitenskap først engasjert til å lage en langsiktig helhetsplan for utvikling av campus, hvor ideen om det nye parkdraget ble introdusert. I 2010 vant vi også, sammen med Henning Larsen Architects, oppgaven om å tegne Nye Campus Ås.

Programmet som skulle til for å styrke vår evne til å håndtere en økt smittetrussel, forske og undervise i veterinærfaget og romme dyrenes rikshospital var på hele 63 100 m2.

Så det var ingen tvil om at gjengen som var på flyttefot ville sette et markant preg på området.

I tillegg til at man kom til å beslaglegge et stort areal, var det også en svært kompleks logistikk som skulle håndteres. Alvorlig smitte fra døde og syke dyr måtte håndteres på behørig avstand fra friske dyr og mennesker. Resultatet kunne fort blitt et anlegg omgitt av asfalt og høye gjerder.

Det viktige samfunnsoppdraget som bygningen skulle huse, legitimerte slike løsninger der man laget et lukket anlegg som holdt omgivelsene på en armlengdes avstand. Det var imidlertid ikke en løsning hverken vi eller universitetet ønsket. Så den store utfordringen ble derfor å vise respekt for de eksisterende kvalitetene på campus og gi den høyteknologiske ‘maskinen’ vi skulle tegne en skala og et uttrykk som ikke signaliserte fare og fremmedgjøring, men heller utstrålte trygghet og overskudd.

En vennlig kjempe. Alle som har besøkt Landbrukshøyskolen kjenner til den eksisterende parken. NMBU har, ved siden av NTNU i Trondheim, den eneste virkelige klassiske campus i Norge, med monumentale teglbygninger, plassert i en velholdt park, omgitt av kulturlandskap.

NMBU er den største arbeidsplassen på Ås, og en institusjon kommunens innbyggere er stolte av. Campusparken og Nordskogen er viktige turområder for dem som bor i nærområdet, og det var viktig at campus også etter den storstilte utbyggingen skulle fremstå som et lett tilgjengelig og attraktivt. Dette er også i universitetets egeninteresse: Pensjonistene, barnevogntrillerne, joggerne, skolebarna og alle andre som ferdes i området gjennom døgnet utgjør nemlig den uformelle delen av vaktholdet, og gjør det vanskelig å ta seg usett inn i Veterinærinstituttet for de som måtte ha uærlige hensikter.

Derfor består det nye Veterinærbygningen av åtte adskilte bygninger i ulike høyder, sammenknyttet med glassbroer og en felles base. Tre ulike varegårder for henholdsvis farlig smitte, inn- og uttransport av dyr, varer og avfall, og pasienter til hesteklinikken er trukket inn i basen, som lommer i en frakk, og på den måten får landskapet gli helt inn til bygningen på alle sider. Skarpskårne volumer vokser opp av terrenget med store rolige flater.

Det er utelukkende brukt fire materialer i prosjektet: tegl, glass, sorte mattlakkérte aluminiumsplater og innfarget betong. Alle synlige takflater er grønne og knytter bygninger sammen med landskapet. Enkelheten er valgt for at det rolige formspråket skal tone ned størrelsen på bygningen og skape en forsøksvis «skala-løs» skulptur. Bygningen er riktignok stor, men den varme gløden fra teglsteinene gjør at huset kan oppleves som en vennlig kjempe. Og kommer man tett nok på ser man at det er hender, ikke maskiner, som har banket leira ned i formene.

Tett på kan man også ane at perforeringen i vindusskoddene har et mønster. Her har dyr som finnes i norsk fauna vært inspirasjonskilden – fjær fra en due, skjell fra en laks, ragget til en spelsau og manen til en dølahest.

For at det nye anlegget skulle bli en integrert del av eksisterende campus er grøntområdet blitt utvidet med 160 mål. Sentralt i det nye grøntområdet er det nye parkdraget Uraksen, som strekker seg fra den ikoniske Urbygningen fra 1901 (arkitekt Ole Sverre), via den nye Veterinærbygningen og opp til Nordskogen.

Nærmest Urbygningen er det anlagt en park, ikke ulik den gamle, med plener omgitt av stauder og trær. Etter hvert som du nærmer deg nybygget blir det gradvis mer ‘naturlig’ beplantning, tettere med trær, busker og åpne vannveier, til et mer skoglignende område nærmest Nordskogen.

Samspill. Når komplekse utfordringer skal håndteres er det viktig at folk møtes og snakker sammen, slik at ulike perspektiver kan bli brakt til torgs.

På Adamstuen foregikk aktivitetene i ulike bygninger og det var vanskelig å ha kontakt mellom ulike fagmiljøer. Nå er antallet innganger redusert til én. Det vil si: Veterinærinstituttet og Veterinærhøgskolen, har hver sin hovedinngang. Og rett innenfor døren har de fått hvert sitt allrom som alle passerer igjennom minst to ganger om dagen. Her er det sørget for god akustikk, brukt taktile materialer og integrert kunst for å skape gode møtesteder som skal fungere godt uavhengig av om det er få eller mange mennesker i rommene.

I Veterinærinstituttets allrom er det en kantine, som også brukes til møter og arbeid utenfor spisetid. Via en stor skjerm kan ansatte ved instituttets underavdelinger rundt i landet også delta i allmøter for hele organisasjonen. Veterinærinstituttet ønsket seg ung kunst til sitt nye bygg, og det har de fått. Direkte på eikespilene i det store atriet har det unge kunstnerparet Marte Karen Kampen og Johannes Borchgrevink malt et fire etasjer høyt veggmaleri, som kan ses fra alle etasjer.

Fra hovedinngangen til Veterinærhøgskolen kommer man inn i et stort atrium i fire etasjers høyde, med overlys fra taket og spilekledde møteromsbokser som krager ut i det store rommet. Rommet er som en ankomsthall, med en jevn strøm av folk som kommer og går. Alle som har arbeidsdagen sin her, undervisere og forskere, studenter og ansatte på klinikkene, passerer gjennom atriet før de fordeler seg til kontorer og laboratorier, undervisningsarealer eller klinikker.

Men man kan også velge å bli hengende i atriet, ta en prat med en kollega, møte kollokviegruppa, eller bare sitte og jobbe. Rommet er stort, men materialer og kunst gjør det samtidig intimt. Her har kunstnerne Elise Storsveen og Jon Gundersen skapt et stort intarsia verk i form av tre mytologiske hesteskjeletter integrert i terrazzogulvet. På veggene har de samme to kuratert et utvalg gjenstander fra Veterinærhøyskolens samlinger, vist i en gruppe kunstbokser som brer seg over flere etasjer. Historisk og pedagogisk, stimulerer nysgjerrigheten fremfor å virke belærende.

Organisering. De teknisk mest krevende funksjonene er samlet i basen (U2) – bildediagnostikk, operasjon, obduksjon, disseksjon, og laboratorium for alvorlig smitte (biosikkerhetsnivå 3 – BSL 3) hvor man jobber i heldekkende smittevernsdrakt og med egen oksygentank på ryggen. For en del av disse arealene er forholdet mellom funksjonsareal og teknisk areal 1:4 – 4m2 teknikk til 1m2 funksjon!

Nesten hele U1 er derfor blitt en teknisk etasje.

På inngangsplanet ligger størstedelen av fellesarealene med kantine, møterom, auditorium, grupperom, bibliotek, undervisningslab’er og lesesaler.

Oppover i etasjene finner man kontorer og laboratorier.

Basen som samler hele anlegget har som en naturlig konsekvens blitt svært dyp, med mange rom uten tilgang til fasade. For at de som jobber her ikke skal ha følelsen av å være i en kjeller, har vi jobbet med innvendige gårdsrom og overlys for å gi tilgang til dagslys og friluft. Det kan være en tidkrevende og omfattende prosedyre å skifte seg inn og ut om man jobber i områder med smitte. Beskyttede gårdsrom innenfor smittesonen gjør det mulig å ta seg fem minutter ute i sola mellom slagene. Gårdsrom og overlys bidrar også til at basen ikke kun består av mørke og uendelig lange ganger, men at det er mulig å orientere seg og finne rundt.

Overalt hvor det har vært mulig å få til har innsyn vært betraktet som en kvalitet. Det er en forutsetning når ulike fagområder skal samarbeide om å løse komplekse problemstillinger at man helt konkret kan få innsyn i hverandres arbeidshverdag. Derfor er det gjennomgående brukt glassvegger og innvendige vinduer for å skape visuell kontakt.

Og det er skapt sosiale møtesteder rundt i hele bygget med muligheter for en spontan fagutveksling over kaffekoppen.

Arkitekt: Fabel Arkitekter og Henning Larsen Architects
Tekst: Tone Andreassen, Fabel Arkitekter
Foto: Einar Aslaksen, Håkon Sparre og Trond Isaksen

Arkitekt Tom Wike

Så skal ikke lenger Tom komme slentrende inn på kontoret, med sitt lune smil, glimt i øyet og et nytt prosjekt på gang.

Han døde 14.06.2022, 74 år gammel.

Tom Wike startet sin karriere hos den store læremester Sverre Fehn allerede som student og fram til 1981 – skjellsettende år for hans faglige utvikling.

Tom skriver selv i Arkitektnytt 20. mai 2009:

For meg ble dette en kjempeopplevelse som student. Jeg lærte mye om forholdet mellom det konstruktive og formgivning, og om bruken av skisser og modeller i jakten på den konstruktive fortelling omkring programmets funksjoner.

Slik var det også med utstillingsarbeidet på Hedmarksmuseet i Hamar, husker Wike. Det dreide seg om å finne gjenstandenes riktige plassering i rommet og deres presentasjonsform, og måten de ble festet til sitt fundament på. Ingen problemstilling eller detalj var for liten for Fehn.

I 1981 ble Tom hentet til ØKAW Arkitekter og ble senere partner. Gjennom over 40 år har han vært et sterkt, kreativt kraftsentrum på vårt kontor, også etter videreføringen av kontoret til Fabel Arkitekter.

«KLAR DRØM – EKTE VARE» var Toms mantra når han skapte vakre rom for gode opplevelser. Konstruksjonen var grunnleggende, og hans glede over brokonstruksjoner og hoppbakker fikk utløp i flere konkurranser og konkrete prosjekter.

Under arbeidet med Lysgårdsbakkene og Festivale elementer til OL-94 kom Tom på ideen om å hugge ut «Fakkelmannen» i granlien vis a vis Hafjell skianlegg. Denne er nå fredet!

I oversikten over alle kontorets prosjekter siden 1981 og fram til i dag står Tom som hovedansvarlig for 137 prosjekter, smått og stort, i alle kategorier. Av disse prosjektene er det 60 konkurranser hvorav femten førstepremier og 10 annen- og tredjepremier. Det er mange mulighetsstudier rundt omkring, blant annet i Tønsberg og Tvedestrand hvor han var tilknyttet. Dette sier noe om Toms ustoppelige engasjement, glede over å formgi, og utrolige utholdenhet i de sene nattetimer når jazzmusikken gjallet i veggene på kontoret.

Utallige prosjekter har blitt realisert i tråd med Toms vakre, beskrivende skisser innenfor kultur, idrett, skole, helse, næring og bolig. Spennet er stort fra drikkeglass, utstillingselementer og møbler, via komplekse bygg, til byplaner. Hans musikalitet og lekenhet lå til grunn for hans poetiske innfallsvinkel til enhver oppgave.

Da Tom jobbet med instrumentutstillingen for Dextra Musica i Bergen og utendørskonstruksjonene til Tom Sandbergs fotoutstilling «VM 2011» i Holmenkollen, var han i sitt ess.

Under kontorets arbeid med helhetsplanen for Universitetet på Ås våren 2010, introduserte Tom idéen om «UR-aksen», som ryddet opp og skapte sammenheng mellom de antikvariske bygningene og det nye Veterinærbygget.

Bytransformasjonsprosjektene, blant annet i Rosenkrantzgate og Storgata, har hatt glede av Toms sterke formgivende evne og hans tredimensjonale, tverrfaglige, løsningsorienterte innsikt.

Den røde utendørsscene ved elven i Sandvika og Torget i Asker med vannspeil og pyramide med lokale bergarter er signert Tom Wike.

Tom underviste på Arkitekthøgskolen i Oslo, satt i mange konkurransejuryer, og var inntil nylig en aktiv del av Fehnforvaltningen, hvor han blant annet deltok i arbeidet med å tilbakeføre den opprinnelige arkitekturen på Bøler bibliotek.

Man kan ikke omtale arkitekten Tom Wike uten å snakke om mennesket Tom; interessert, engasjert, leken, nøye, energisk, lyttende, ung til sinns, fabulerende, kvikk, konstruktiv, positiv, utholdende, kvalitetsbevisst, taleglad, raus, oppmuntrende, inspirerende og til stedet i nuet. Vi er mange som kan takke Tom for berikende faglige diskusjoner, smittende arbeidsglede og vilje til alltid å gå en ekstra runde for å finne den beste løsningen! Trøsten er at Tom har en stor plass i alles hjerter og alltid vil være til stede i tankene våre.

Takk for følget, kjære Fakkelmann!

Fabel Arkitekter

Offisiell åpning av Veterinærbygget på NMBU, Campus Ås

1. september 2021 er det offisiell åpning på Ås!

Aftenposten skriver:

«Bak den ærverdige urbygningen på det som tidligere var kjent som Norges landbrukshøgskole, er det vokst frem noe stort. Nye Campus Ås er den største samlede utbyggingen i universitets- og høgskolesektoren i Norge noensinne.

I et vakkert parkdrag med planter, blomster og åpne vannveier ligger den nye Veterinærbygningen, avstemt i farge etter den antikvariske bebyggelsen på campus.

Utenfra fremstår den som flere separate bygg, men alt henger sammen gjennom glassganger og passasjer. NMBU Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet har flyttet inn. Onsdag kommer dronning Sonja for å kaste glans over den offisielle åpningen.»

Les hele artikkelen i Aftenposten her.

Veterinærbygget på NMBU, Campus Ås i Fremtidens Byggenæring

«Campus Ås er et bygg ulikt noe annet i Norge»

«I over 10 år har mer enn 50 arkitekter og konstruktører fra Fabel Arkitekter og Henning Larsen Architects vært involvert i arbeidet med Campus Ås. Anlegget får maksimal sikkerhet for mennesker og dyr. Samtidig skal alle 2500 rom i bygget fungere optimalt som studie- og arbeidsmiljø for 700 studenter og 930 ansatte: Rom som staller, fjøs, bur, akvarier, laboratorier, undervisningsrom, kontorer, obduksjonsrom, bibliotek, kantine og dyrehospital.

Karoline Igland, assisterende disiplinleder fra Henning Larsen Architects og Rolf Erik Wahlstrøm, disiplinleder fra Fabel Arkitekter forteller at den største utfordringen har vært å implementere enorme og høyteknologiske veterinærfasiliteter, i et landlig universitet, med verneverdige bygninger og parkanlegg. 

– Arkitektonisk skyter basen ut fra Campusnivået og er kledd med 17.000 kvadratmeter sedum, slik at den knytter seg visuelt til åkerlandskapet. I basen kunne da alle arealer med ekstra krav til romhøyge og teknikk få plass, sier Wahlstrøm. 

Her kunne alle nødvendige gårder for inn og uttransport legges inn: Som lommer i en frakk.»

Les hele artikkelen her. Side 33-44.